Det er vanvittig fort gjort å legge på seg noen kilo. Å få dem vekk igjen er en helt annen sak. Han var av samme mening, karen jeg møtte i Stavanger forleden. Han gikk tur en time hver dag, men det var ikke nok. - Problemet, sa han, - er at jeg er altfor glad i mat. Hvem kan ikke skrive under på det?

Jeg er både glad i mat og glad i å bevege meg. Men et ødelagt kne, har ført til at jeg måtte kutte min ukentlige trim med de gamle karene i Hokksund. Når jeg da spiser omtrent like mye, blir det en ubalanse. Riktignok trimmer jeg litt i jobben. Jeg er nemlig så heldig at jeg får betalt for å lede en fin gjeng med tenåringer på Rosendal skole i kroppsøving 3 ganger i uka. Det er godt for både kropp og sjel.

Men ikke nok! Legen min sier at jeg kan spasere, sykle og svømme. Spasere og svømme hører ikke med til mine favorittøvelser. Det er langt fra så morsomt som å spille fotball. Sykling er derimot ikke så halvgalt – spesielt på smale stier i skog og mark. Det kan være riktig trivelig. Men det fungerer dårlig vinterstid her på Østlandet.

Treningstilbud på app

Her om dagen kom jeg imidlertid over et forlokkende tilbud: Gjør unna én times trening på 7 minutter! Det høres for godt ut til å være sant. Og det er det nok! Men det er sant at appen, 7-minute workout (sjuminutterstrening), er en effektiv treningsmetode.

Jeg fant anbefalingen på nettsidene til New York Times. Det hørtes så vidt interessant ut, at jeg valgte å teste den ut. Nå er det mange apper som spiller på 7-minute workout (flest for Iphone og Ipad). Enklest for norske forhold er den som faktisk har norsk veiledning. Det er den eneste som har undertittelen sjuminutterstrening.

Hektiske minutter

Treningsprogrammet består av 12 halvminutters øvelser med 10 sekunder pause mellom øvelsene. I følge introduksjonen tilsvarer sammensetningen av disse øvelsene utført på 7 minutter én times vanlig trening. Poenget er at «du må utføre øvelsene så godt du kan (med høy intensitet) og ta svært korte pauser mellom dem (ikke mer enn ti sekunder). Dersom pausene blir for lange, reduseres treningens effektivitet.» Jeg kan underskrive på at de 7 minuttene er ganske hektiske de første gangene. Pausene er veldig korte. Men etter hvert går det helt greit.

Utstyr: En stol, et teppe å ligge på og en vegg

Appen gir deg også en link til en lengre vitenskapelig forklaring på hvorfor akkurat disse tolv øvelsene ble valgt. Det er nemlig ikke tilfeldig. På den praktiske siden krever øvelsene ingen form for utstyr. De kan derfor utføres hvor som helst. Du trenger bare en stol, et golvteppe, en vekt og egen kroppsvekt som motstand.

Dette har du tid til

Vanlig trening med vektmotstand blir ofte ganske lange, fra 30 – 60 minutter. Alle har ikke tid til det og har derfor behov for et annet konsept. Da er dette et alternativ. Tanken er at sirkeltrening med høy intensitet ((HICT), en kombinasjon av aerobikktrening og trening med vektmotstand, gir større effekt på kortere tid.

Treningsmetode for massene

HICT gir seg ikke ut for å være en treningsmetode for eliten, for dem som ønsker å utvikle spesifikk styrke, kraft eller utholdenhet. Men for de fleste av oss, massen som vi kalles blant statistikerne, er dette en utmerket treningsmetode som avslører svakheter og utfordrer oss på mange områder.

Tilpass øvelsene til ditt nivå

Noen av oss må til å begynne med tilpasse øvelsene til den styrken vi har. For eksempel vil mange slite med å gjøre push-ups på flatt gulv. Da kan vi starte mot en vegg eller en stol. Det gjelder bare å velge en høyde som passer. Så kommer nok styrken etter hvert.

Etter hvert vil du kanskje finne ut at det er greit å gjøre øvelsene et par ganger etter hverandre eller morgen og kveld.

Appen gir deg god instruksjon

Før du setter i gang bør du gå gjennom hver øvelse. Les instruksjonen, se bildet og filmen som viser hver øvelse på en fin måte.

… og litt belønning

Appen gir deg også noen premier etter hvert som du gjør øvelsene. Første gang gir en utmerkelse. Det samme skjer dersom du gjør øvelsene flere ganger etter hverandre, gjør dem tidlig på morgenen osv.

Lykke til! Appene er stort sett gratis eller koster i verste fall 29 kroner. Billigere og bedre trening skal du lete lenge etter.

Ef2,10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

I vinter har jeg tenkt mye på at det er Gud som står bak alle de gode gjerningene. Han har regien og legger til rette for de minste og de store tingene – kanskje også når vi ikke er så ivrige i tjenesten. Den følgende historien, som jeg fant i magasinet Elders Digest, illustrerer poenget på en fortreffelig måte:

«Det var en mann i en menighet som hadde fått i oppgave å være diakon. Men denne mannen var en av de diakonene som ikke diakonerte. Kanskje var han så overveldet av oppgaven at han ble helt handlingslammet. Det er kanskje ikke så rart, for en diakon har mye å gjøre.

Han var altså en av de diakonene som ikke gjorde det han egentlig skulle – være en god omsorgsarbeider. Men så var det heldigvis en pastor eller en prest i menigheten som ikke var så redd for å si hva han mente. Så han gikk til denne diakonen som ikke gjorde så mye, og sa: - Jeg ser at du ikke har så mye å gjøre. Kunne du tenke deg å kjøre minibussen én gang i måneden når ungdommen skal til sykehjemmet og holde solnedgangsandakt?

Det var ikke all verden til oppgave, så presten og diakonen ble enige. Han skulle kjøre ungdommene til sykehjemmet én gang i måneden. Første gangen han kjørte, hjalp han ungdommene inn med utstyret og deretter stilte han seg helt bakerst i rommet for å høre på sangen og vitnesbyrdene. Det var da at en gammel mann i rullestol, åpenbart ganske senil, grep tak i hånden hans og holdt den. Gjennom hele andakten holdt den gamle mannen godt fast i hånden til diakonen.

Det samme gjentok seg måneden etter – og måneden etter – og måneden etter.

Men så en måned var ikke den gamle mannen der lenger. Diakonen så seg omkring, men den gamle karen var ikke å se noe sted. Så diakonen spurte seg for: - Er det noen som vet hvor det er blitt av den gamle mannen som pleide å holde meg i hånden?

- Å, han holder på å dø. Han klarer seg neppe gjennom helga, kanskje ikke ut dagen en gang. Han bor på 4. dør til venstre nede i gangen. Diakonen fant rommet der mannen lå omgitt av slanger og ledninger og skjermer som viste en temmelig ujevn og svak hjerterytme. Han lå der med munnen åpen og var tydelig bevisstløs. Likevel tar diakonen han i hånda og holder den fast mens han ber, ber om at Gud må gi han fred og ta imot han som sitt hjertebarn. Når han avslutter bønnen, merker han at den bevisstløse gamle karen klemmer hardt tilbake med hånden – og han vet at bønnen ble hørt. Diakonen blir så rørt at tårene renner og han snubler omtrent ut av døra. Der støter han på en middelaldrende dame som sier: - Jeg er datteren hans. Han har ventet på deg. – På meg, sier diakonen. Hun svarer: - På deg! Han sa at han ikke ville dø før han hadde holdt Jesus i hånda enda en gang. Jeg forsøkte om og om igjen å fortelle at i det neste livet skulle han få sjansen til å holde Jesus i hånda. Han sa bare: - Å nei, jeg vil holde Jesus i hånda i dette livet. En gang hver måned kommer Jesus og holder meg i hånda. Og jeg vil ikke dø før jeg har fått sjansen til å holde han i hånda enda en gang.»

Da Tony Campolo, den kjente amerikanske forkynneren fortalte denne historien, sa han: Jeg vet ikke hva du tenker at kristendom dreier seg om. Men for meg er det åpenbart dette – at du blir Jesus for noen.

Kan det bli enklere eller bedre? I Guds rike handler det om å la Gud ha regien, da blir små ting virkelig store!

Mjøndalen 25. januar 2013

Broderhilsen fra Lasse
Leder til tjeneste

Bare én bestefar!

Arne er bestefar til to nydelige jenter. Han elsker barnebarna over alt i verden. Det er ikke den ting han ikke vil gjøre for dem, og de vet å sette pris på det. Derfor elsker de å være hos bestemor og bestefar. En dag da den eldste av dem satt på fanget til bestefar og koste seg, overrumplet hun ham fullstendig. «Bestefar, røyker du? Vet du ikke hvor farlig det er å røyke? Vi har bare én bestefar!»

Selv så liten hun var, visste hun hvor farlig det var å røyke og at bestefar kunne dø fra henne og søsteren lenge før de ble voksne. De ville så gjerne beholde bestefar, derfor ville de at han skulle slutte å røyke.

Jeg har nettopp deltatt på en stor kostholdskonferanse i Adventkirken i Mjøndalen. Hensikten med å kalle inn Jeanette Roede og Serena Tonstad, et par av landets fremste eksperter på kosthold og livsstil, var for å hjelpe oss til å ta bedre valg i hverdagen slik at vi kan leve godt og lenge i landet.

Min helse – uhyre viktig for andres hverdag

Egen helse er viktig for meg, at jeg kan nyte hverdagen i friske drag, spille fotball ei gang i uka, klippe plenen, stelle i hus og hage og gå opplagt på jobb hver dag. Men hvor godt jeg fungerer i hverdagen, betyr jo ikke bare noe for meg selv. Det er også uhyre viktig for alle mine nærmeste, aller mest for Svanhild, min kjære livsledsager. Men det betyr også noe for barna våre, og ikke minst barnebarna. At jeg kan leke med dem i fulle drag.

Også betyr min helse noe for jobben min, for alle dem som er avhengige av min daglige gjerning. Til sist, og ikke mindre viktig, er det viktig for samfunnet at jeg er så frisk og rørig som mulig.

Motivasjon, utenfor meg selv

Jeg lever altså ikke i et vakuum, ikke bare for meg selv. Det er ganske selvsagt, men brukes ikke så ofte som argumentasjon og motivasjon for å ta vare på egen helse. Men jeg tror det er viktig. Vi trenger motivasjon utenfor oss selv. Vi trenger å vite at det er behov for oss, vite at vi er ønsket og elsket. At omgivelsene våre vil ha oss på plass, i kjærlig medtjeneste så lenge som over hode mulig.

Ikke gi fra deg makta

Kostholdskonferansen viste meg med all tydelighet at det er mulig å påvirke egen helse til det bedre med noen små enkle skritt. Å ta smarte valg og gjøre det vi vet er både sunt og godt. Men så er det sånn at ofte svikter motivasjonen, og vi lar øyeblikkets nytelse ta makta, styre valgene våre. Så spiser vi den maten vi ikke skulle spist. Vi spiser oss mer enn mette – altfor mye, altfor ofte. Vi blir værende inne i stedet for å gå oss en kjapp tur langs elva, sykle rundt vannet, stelle litt i hagen, leke med barnebarna eller spenne skiene på beina og komme oss ut i naturen. Kroppen trives ikke med det. Den vil ha den beste maten i passe mengder, og så vil den bruke hele seg til glede for eieren og omgivelsene.

Bestefar – så lenge som mulig

Arne sluttet å røyke. Han begynte å skjønne hvor viktig hans helse var for barnebarnas ve og vel. De trenger han – så lenge som mulig, så frisk som mulig. Det ga motivasjon til å stumpe røyken.

Det ligger en stor egengevinst i å slutte å røyke. Men ofte er ikke den motivasjonen god nok. Det er en kjempefordel for egen helse å spise sunt i passe mengder. Det gir velvære! Men ofte er det ikke motivasjon god nok. Det er deilig å komme ut og mosjonere, røre på kroppen og kjenne at vi er i live. Ikke minst gir det en god etterfølelse når endorfinene slår inn. Men ofte er det ikke motivasjon god nok.

Jeg tror det er lurt å teste ut en utvidet motivasjon. Tenk på hva din helse betyr for kjærestens liv, for barna og barnebarnas liv, for jobben og for samfunnet. Tenk på at du er ønsket – så lenge som mulig og i best mulig form! Ikke la øyeblikkets nytelse ødelegge mulighetene til å være pappa og mamma og bestefar og bestemor så lenge som mulig!

Som adventister har vi lenge brukt Daniels bok for å oppmuntre til et plantebasert kosthold og til å avstå fra bruk av alkohol. Men, så vidt jeg vet, har vi vært ganske alene blant de kristne kirkesamfunnene i å bruke Daniels bok for å fremme folkehelse.

Ikke rart at jeg fattet litt ekstra interesse da Time Magazine presenterte Daniel-planen til Rick Warren og hans megakirke i Saddleback, California. Warren hadde vokst til den nette vekt av 135 kg. Det var blitt mye å bære på. Men da han en søndag ettermiddag var i ferd med å døpe 800 nye medlemmer, la han merke til at de nye medlemmene også var overvektige. Før han var ferdig, hadde Warren besluttet å ta tak i vektproblemet i menigheten sin. Han erkjente at han måtte begynne med seg selv.

Danielplanen

– Jeg har tenkt å komme meg i form. Har noen lyst til å slå følge? spurte han menigheten. Til Time Magazine forteller Warren at han tenkte 2 – 300 mennesker kanskje ville tenne på tanken. Men 12 000 registrerte seg, og flere er det blitt.

Dermed ble Daniel-planen klekket ut. Den viser til Daniels bok og fortellingen om de fire unge jødiske guttene som ikke ville gjøre seg urene med mat og vin fra kong Nebukadnesars bord.

I begynnelsen av 2011 ble Rick Warrens plan for god form og helse i Saddleback iverksatt. Selve dietten består av en god blanding frukt og grønnsaker, protein og helkorn. I tillegg får deltakerne tilbud om ernæringsundervisning, tips om oppskrifter, treningsgrupper, støttemøter og gå- og tilbesamlinger. Når han blir spurt om forskjellen mellom Danielplanen og andre programmer, svarer Warren slik: – Vi ber til Gud om å komme i form og har bibelstudier om det.

Saddleback fant det store bildet om helse i Daniels bok – at helse, tro og tilbedelse er en utmerket oppskrift for et balansert liv. Målet var ikke å bli "tynne", men å erkjenne at våre kropper er templer for Den Hellige Ånd og at disse templene må stelles med som hellige boliger. Det er derfor

vi finner følgende tekst på t-skjortene til deltagerne i Daniel- planen: "Gud skapte den / Jesus døde for den / Den Hellige Ånd bor i den / Burde ikke du ta vare på den?"

Det gleder meg at Rick Warren og Saddleback har stjålet «vår» forståelse av Daniels bok. Det gjør godt å høre om friskheten som blomstrer i kjølvannet av Daniel-planen. Jeg kan ikke unngå å bli imponert over det balanserte helseprogrammet Saddleback har satt i gang, og jeg tror mange kommer til å kopiere det.

Kanskje vi også skal gjøre det – stjele det tilbake?

Mjøndalen 19. oktober 2013

Broderhilsen fra Lasse Leder til tjeneste

Jeg er stadig innom kirka for å ta en titt på forholdene. Etter å ha vært ei uke i England og besøkt Ann Katrine og David og barna, var jeg spent på hvordan det så ut i kirkesalen. Det var nesten så jeg mistet pusten! Her har menigheten vært i arbeid. Det blir ikke sånn av seg selv – kirkesalen har ikke vært utsatt for en selvutviklende evolusjon.

Malerne har sparklet og tapetsert og malt etter alle kunstens regler. Det var forventet. Men det er skjedd så mye mer. Scenen har fått en ny «look». Det ser ut som at noen har jobbet sammen. Mange i sving. Det gleder en gråhåret forstander, og jeg sender en stille takk til alle som har strukket seg og brukt sene kveldstimer til å få det til. Jeg vet også at mye av det som er gjort, ikke kan sees sånn umiddelbart. Blant annet er det gjort mye i taket. Mange takplater er byttet ut for å få bedre lydforhold i salen, og bakom platene er det trukket uendelig mange nye ledninger. Det ser vi ikke til daglig, men vi vil definitivt merke det når vi sitter ned og lytter. Tusen takk til dere alle!

Hjelpesendinger til Litauen
Mens noen engasjerer seg i lyd og lys og interiør, er det andre som er i farten på andre områder. Jeg måtte nesten rygge tilbake da jeg tittet innom ventilasjonsrommet fredag morgen. Der var det satt av en plass til å huse hjelpesendingene til Litauen. Tenkte at det fikk holde en stund. Men nå flyter det over. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, men jeg vet litt om hvem som trekker i trådene. De er ikke valgt til oppgaven. De er selvoppnevnte og selvgående entusiaster. Har du lyst til å være med, kan du ta en prat med Monica Jakobsen, Annie Gamborg eller Ruth Søreide. De har også noen mannlige muskelarbeidere i bakgrunnen som hjelper til med lossing og lasting, men vil gjerne ha flere. Tusen takk til dere som får det til å flyte over!

Selvutnevnt kjøkkengruppe
Nå på onsdag starter vi opp flere grupper i kjølvannet av middagsserveringen. Den er forresten også blitt til på eget initiativ, ikke valgt eller utpekt. Selvgående på alle måter, men ikke uten behov for hjelp og assistanse. Krister Häggblad er siste skudd blant frivillighetsarbeiderne på kjøkkenet. Kom og spis og se hvem som er i arbeid. Har du lyst, er det sikkert behov for mer hjelp.

Flere grupper i sving førstkommende onsdag
Gruppene er også dukket opp på egne initiativ. Mange av oss kjenner Knut Gustavsens interesse for å studere Bibelen, og spesielt Åpenbaringen. Men han vil ikke bare ha dette for seg selv. Han vil dele, dele med alle som har lyst til å få et nytt glimt av hvem Gud er ved å se på Jesus i denne spesielle delen av Bibelen. Dessuten er dynamikken, det som skjer i en liten smågruppe, utviklende og inspirerende for alle deltagerne. Du trenger ikke ha noen spesielle forkunnskaper, bare en ørliten iver etter å bli mer kjent med Jesus. Tusen takk til Knut som vil la kunnskapen og begeistringen sin flyte over på oss andre!

Vi er så heldige at menigheten vår flyter over av helsearbeidere. En gruppe rundt Svanhild har i flere år engasjert seg og menigheten med helseseminar, helse-expo og kokekurs. Vi vil se og høre mer til disse i løpet av oktober og november. Nå har i tillegg de psykiatriske sykepleierne, med Berit Hogganvik og Ulf Korsmo i spissen, stukket hodene sammen og funnet at de har lyst til å dele litt av sin ekspertise ved å starte en likemannsgruppe. Et spennende og livsnært prosjekt for alle som har lyst til å ha noen å snakke med om livet og alle de utfordringene vi står overfor. Hvem trenger ikke det?

Jeg håper det blir fullt hus på onsdag, både til middag og til begge gruppene som starter kl. 18.00. Alle er hjertelig velkommen. Ta gjerne med venner!

Selv om det er mye som skjer, er det rom for mange flere initiativ. Irene og Knut Størkersen har allerede meldt at de vil starte en ytremisjonsgruppe. Er det noe for deg? De er ivrige etter å ha flere med på laget. Eller kanskje du har helt andre tanker – som du gjerne vil dele med noen?

Det er også andre grupper og initiativ i gang. Dette er bare et lite glimt av hva som foregår. Har ikke du også lyst til å glimte til?

Mjøndalen 4. oktober 2013

Broderhilsen fra Lasse
Leder til tjeneste

”Her om dagen ble en ung dame stanset av en eldre herremann i det hun krysset gaten ved en av Londons undergrunnsstasjoner. - Unnskyld meg, frue, sa han, - men jeg har bare så lyst til å takke deg.

Hun stoppet opp og var tydelig forbauset. – Takke meg? Hvorfor det?

Ja, jeg ønsker å takke deg. Jeg pleide å sitte i billettluken her. Hver gang du gikk forbi pleide du alltid å gi meg et smil og en ”God morgen”-hilsen. Jeg visste at det smilet måtte komme innenfra et eller annet sted. Så en morgen så jeg at du bar på en liten bibel. Det fikk meg til å kjøpe en bibel til meg selv. I den bibelen fant jeg Jesus. Nå er jeg også frelst. Derfor ville jeg bare takke deg.”

Den gamle mannen hadde sett noe hos denne damen som rørte han. Hva var det han så? Vi er vel ikke i tvil om at han fikk et lite glimt av Jesus gjennom henne.

Ser de Jesus i meg?

Jeg fant denne lille historien da jeg kom hjem fra absolutt 9ende, en ukessamling med alle 9. klassingene fra adventistmenighetsskolene i Norge. Ved en morgenandakt for lederne, hadde Kjetil Myklebust, som er rektor for vår skole i Moss, spilt sangen ”Do they see Jesus in me” og pekt på den rollen vi har som lærere og menighetsledere overfor elevene på skolene våre. Gir vi dem et lite glimt av Jesus ved vår væremåte?

Jeg ble utfordret av sangen og søkte den opp på internett med en gang jeg kom hjem. Siden har jeg hørt den om igjen og om igjen – fordi det er jo det vi drømmer om. Om å ligne Jesus, mer og mer. Det er et stort ansvar, og som regel ser jeg mer av Jesus hos andre enn hos meg selv. For eksempel hos kassadama på Rema 1000 eller OBS. Det slår meg hver gang, hvor hyggelige de er – flere hundre ganger om dagen. Det er jo jobben deres, men jeg liker å tenke at det er Jesu metode som brukes av butikkene. Og det blir trivelig der hans metoder får gjennomslag.

Jesus har fått gjennomslag hos mange

Jeg ser bildet av Jesus hos mange, kristne og ikke-kristne som er fulle av omsorg og som har viet livet sitt til tjeneste for sine naboer, brødre og søstre overalt på Moder jord. Da tenker jeg at her har Jesus vært i arbeid – og fått gjennomslag.

Se sangen på YouTube i den versjonen som Joy Williams har lagt ut, og få med deg en PP-presentasjon som forsterker innholdet i sangen. Inspirerende og utfordrende – og vel verdt å meditere over.

Skal de se Jesus hos meg, må han få gjennomslag i mitt liv. Er det noe som er viktigere eller bedre enn det?

Bracknell, England

28.09.2013

Lasse Stølen

Leder i tjeneste 

Du kan lese teksten under:

"Do They See Jesus In Me"

Is the face that I see in the mirror

The one I want others to see

Do I show in the way that I walk in my life

the love that you've given to me

my hearts desires is to be like you

in all that I do all that I am

Do they see Jesus in me

Do they recognize your face

Do I communicate your love

And your grace

Do I reflect who you are

In the way I choose to be

Do they see Jesus, Jesus in me

well Its amazing that you'd ever use me

but use me the way you will

help me to hold out a heart of compassion and grace

a heart that your spirit fills

May I show forgiveness and mercy

the same way you've shown it to me

Do they see Jesus in me

Do they recognize your face

Do I communicate your love and your grace

Do I reflect who you are In the way I choose to be

Do they see Jesus, Jesus in me

Well i wanna show all the world

that you are the reason i live and breathe

so you'll be the one that they see

when they see me

Do they see Jesus in me,

Do they recognize your face

Do I communicate your love and your grace

Do I reflect who you are in the way I choose to be

Do they see Jesus in me Oh--whoa-

Do they see Jesus in me

Joy Williams

I denne uka har elevene på Rosendal skole aksjonert til fordel for ADRAs arbeid i Sør-Sudan. Verdens yngste nasjon sliter med å tilby både skolelokaler og lærere til den oppvoksende generasjon. Derfor er det ekstra kjærkomment at ADRA Norge er på banen og samarbeider både med lokale myndigheter og andre hjelpeorganisasjoner i Sør-Sudan

Mange av oss har fulgt ADRAs arbeid siden oppstarten på midten av 80-tallet og støttet organisasjonen med månedlige beløp. Det er ekstra gledelig at NORAD også har fulgt med på arbeidet til ADRA Norge og funnet at dette er en organisasjon som de ønsker å samarbeide mer med. Det betyr langt flere penger til hjelpeprosjektene. Utfordringen er at dette også krever en egenandel på 10 prosent. Derfor er det arbeidet som gjøres av elever, foreldre, lærere og menighetsmedlemmer ekstra viktig.

Organisert til fingerspissene
Hvis du ikke har vært til stede og sett aksjonen på Rosendal med egne øyne, bør du snakke med noen som var der. Yrende liv for en god sak! Kan det bli bedre? Det hele starter midt på dagen med forberedelsene til det varme måltidet. Samtidig er noen lærere i gang med å ordne kart til alle de mer enn 20 gruppene som er i aksjon hver kveld. Andre lærere er engasjert med gruppeinndeling og atter andre forbereder undervisningen og all informasjon som skal ut til sjåfører og gruppeledere.

Skoledagen er snudd på hodet slik at elevene først kommer klokka 15.00 til en time med både informasjon og inspirasjon. Klokka 16.00 er også mange av foreldrene på plass og i farten med å servere et varmt måltid på klasserommene. Etter måltidet får elevene en liten pause før de kjøres ut i distriktene kl. 17.00.

300 på de to siste
Vel tilbake senere på kvelden er det mørkt ute og lyst inne. På tellerommet er det historietime, nylig opplevde historier. Mye artig! Smilet og latteren sitter løst. Og så er det matte. Ja, for pengene skal jo telles. Det er det som er morsomt, å se hvor mye det ble. Fredrik forteller begeistret at det ble tre hundre kroner, bare på de to siste husene. Og de hadde han jo egentlig ikke så lyst til å ta. Men nå er han glad for at han gjorde det!

Det klirrer i mynter og knitrer i sedler. Det er ikke småbeløp det snakkes om. De tre kveldene ga til sammen 152.000 kroner. Sammen med 16.000 som elevene løp inn i forrige uke, ble resultatet 168.000. Det er imponerende! Takk for innsatsen til små og store.

Så gjenstår det bare å minne om at ADRA i tida fremover trenger mange penger til tiprosentandelen. Se etter ADRA-bøssa i vestibylen eller ta kontakt med ADRA for å bli en av de faste giverne. Har du råd til å avse 100 kroner hver måned? Det blir 1.200 i året og en viktig brikke når det utløser 10.800 fra NORAD. Blir du med?

Mjøndalen 14. september 2013

Broderhilsen fra Lasse
Leder til tjeneste

Jeg avsluttet forrige uke med å handle et par småting på Rema i Hokksund. Men det var kø i kassa, så jeg belaget meg på litt venting. Men karen foran meg pekte på mine få varer og sa: - Vær så god, du kan gå foran. Det ser ut som du trenger å komme hjem og lage middag. Slike hendelser skaper hygge og god atmosfære.

På mandag startet en ny måned på Rosendal, og hver måned har et tema. I 3. time ble elevene introdusert for og inspirert til å praktisere «høflighet». Det er jo viktig når vi nå skal ut i hele den nedre delen av Buskerud og samle inn penger til ADRA.

På slutten av dagen hadde jeg hatt basketball med en klasse, og jeg hadde sendt elevene i dusjen og samlet opp baller og drakter og kjegler, og forsøkte å bære alt dette tilbake til gymsalen. Det var da jeg ble møtt av ei lita jente i 5. klasse som var klar til å gå hjem. Men hun hadde sett at jeg strevde litt med å få med meg alt utstyret og spurte derfor: - Trenger du hjelp? Jeg takket ja og ga henne en favn full av kjegler og et par baller. Du verden, det var hyggelig.

Jeg er jo «ny» som lærer, så jeg måte spørre hva hun het. – Deborah. Jeg bet meg merke i navnet og bar det med meg gjennom uka. I går, på fredag, kjørte jeg ned på min scooter en liten tur til butikken i Vestfossen. På vei tilbake så jeg ei jente som strevde med bagasjen, en trillekoffert og en liten ryggsekk. Hun hadde hengt ryggsekken på trillekofferten, men det hele veltet om og om igjen så jeg i speilet på scooteren. Hun kommer ikke til å rekke toget, tenkte jeg. Hun skal helt over på den andre siden. Med Deborah friskt i minne snudde jeg og kjørte ned bakken for å spørre om hun trengte hjelp. Hun takket ja! Og jeg satte fra meg scooteren og hjalp henne over slik at hun rakk toget.

Da jeg gikk for å hente scooteren igjen, så jeg to sporty syklister som satt og spiste like ved der jeg hadde satt fra meg scooteren. Et øyeblikk lurte jeg på om de hadde sett det hele – og ikke gjort noe. Men så ble jeg satt på sporet av Jesus. – Har du noen gang sett noe og ikke gjort noe med det? spurte han. Svaret er vel åpenbart.

Kan du kjøre bil eller telle penger eller hjelpe til på kjøkkenet?
I denne uka har Rosendal sin årlige hjelpeaksjon. Det vil si at de tyvstartet allerede på onsdag med Fun-run-løp til inntekt for ADRA. Det ble mye moro og 12.000 kroner til ADRA. Men den store innsamlingsaksjonen starter på tirsdag og fortsetter helt fram til senkveld på torsdag. Skal dette gå bra, må mange stille opp og bidra. Skolen melder at de trenger sjåfører, mange sjåfører. Har du bil og tid, vil det være kjærkomment om du gjør som Deborah og stiller opp med litt hjelp. Erfaringsmessig er det også fint om du kan bistå på kjøkken og i tellekorpset. Er vi mange, blir det både hyggeligere og mindre slitsomt. Skriv deg på listen i vestibylen. Gjør som Deborah!

Mjøndalen 7. september 2013

Broderhilsen fra Lasse
Leder til tjeneste

Det er siste dagen i august, og jeg har gjort unna min første måned som ansatt i en 50% stilling i menigheten. Dette er en prosjektstilling som er kommet i stand som en prøveordning, foreløpig for ett år.

Fra før deler vi vår pastor, Geir Fossum, med menighetene i Kongsberg og Notodden. Vi har også det siste året hatt glede av å ha Lynn Kvinge i en 20% stilling i diakoniet og Ingar Rekstad som musikkansvarlig, også i en 20% stilling.

Min oppgave er å koordinere virksomheten, spesielt med tanke på hva vi kan tilby vårt nærområde i Nedre Buskerud. 

Kirkebygget – ikke helt ferdig
Nå har vi fått en flott kirkebygning. Og vi gleder oss alle over hvor funksjonell den er. Men alt er ikke helt i orden. Vi jobber for å bedre lyden i kirkesalen, og 9. september må vi stenge kirkesalen i 2 uker for at malerne skal sparkle og male veggene på nytt. Da flytter vi inn i festsalen og feirer gudstjeneste der den 14. september, kanskje også den 21.

Onsdagskaféen
Midt i den perioden, onsdag 11. september, starter vi opp med onsdagskaféen igjen. Da blir det tilbud om middag på ettermiddagen for en rimelig penge. Nytt i høst er også en rekke kurs- og aktivitetstilbud like etter kaféen, klokka 18.00. Mer om disse i neste uke. Men fint om du allerede nå setter av onsdagskveldene til mat og prat og fellesskap med nye og gamle venner. Kanskje også til litt trim?

Hjelpeaksjonen – finn din plass
Nå er vi midt inne i Hjelpeaksjonen. Sist sabbat var flere av oss samlet hos Anne og Alf Henry for å gå ut i Slemmestadområdet. Det er alltid et lite tiltak å begynne. Det ligger i vår natur at det er litt ubehagelig å ringe på dørene og spørre om penger. Men vi samler jo ikke til oss selv – det er ingen tigging. Det dreier seg om å be om de pengene som ikke er helt nødvendige for at vi skal ha det vi trenger. Det er overskuddet vi samler inn. Det som andre trenger så sårt for at de også skal ha det de har behov for. I denne omgang er det snakk om undervisning og skole for barn og unge i Sør-Sudan. Da er det ikke flaut lenger. Og mange takker til og med for at vi går ut og gjør denne jobben. I tillegg ligger det mange hyggelige samtaler og venter på oss.

Jeg vil derfor utfordre alle til å ta del i årets Hjelpeaksjon. Ikke nødvendigvis ved å gå fra dør til dør. Det er mange andre oppgaver som trenger vår deltagelse. Vi kan for eksempel legge til side vårt eget overskudd og legge det i bøssen – enten den du har hjemme eller i kirken. Vi kan sende inn månedlige gaver til ADRA. Og vi kan bidra med kjøring, baking, kjøkkentjeneste og telling når Rosendal skole har sin aksjon i uke 37. Har du lyst til å være med på en eller annen måte, er det bare å ta kontakt med Roald Mikkelsen eller undertegnede.

Seminar med Jan Paulsen
Så har jeg lyst til å minne om at vi endelig har fått Jan Paulsen på talerlisten. Han vil ta hele sabbaten den 16. november, fra sabbatsskoletid til møtet etter potluck. Fint om du setter av denne sabbaten allerede nå.

Broderhilsen fra Lasse
Leder til tjeneste